Å faste eller å ikke faste....

SOUM

I dag blir fasten (skikken av å gå sulten hele dagen til ære for Gud) bedre kjent ved dets persiske navn "Rozah" enn det Arabiske og Koranske begrepet som Saum. Og vel som det, siden Saum i utgangspunktet ikke betyr å sulte hele dagen.

Det persiske ordet Rozah derimot, betyr nettopp det. Ordet Saum er fra det arabiske språker og er dedikert til en slik krigshest som blir klargjort til krigsfelt, ved å la den være uten mat og drikke for lengre perioder. Slik blir utholdenheten lengre og riddere trenger ikke bekymre seg over å mate hesten i slagmarket. For de gamle persiske nasjoner som nylig hadde konvertert til islam, virket Saum meget likt noe de allerede hadde, nemlig fasten de kalte for Roza. Dette var en faste de pleide å holde for å glede sine guder, ved å være sultne hele dagen. Dermed forsatte de denne tradisjonen hvor deres guder ble endret med Allah, mens den virkelige betydningen til ordet Saum gikk fortapt, slik den var ment i Koranen.

Dette et dessverre hvordan andre religioner og tradisjoner har påvirket og dermed ødelagt de virkelige meninger til Koranen.

Saum er det arabiske ordet som vi generelt sett tilknytter til faste, eller det å være sulten fra morgen til kveld.

Det første som slår meg, når jeg tenker på faste under ramadan, er hva folk er villige til å gjøre for å behage sin Gud, ut i fra fremgangsmåten som har blitt forklart til dem siden fødsel.

Det skal selvfølgelig være klart, at en person kan kun tenke, eller komme til bestemmelse ut i fra de opplysninger som fremlegger. De fleste har fått denne opplysningen om at Allah krever dem til å sulte hele dagen under ramadan. Det er selvfølgelig unntak for de som er for unge, syke eller under reise. Men det blir som regel også forklart at i slike tilfeller må de ta igjen dager med faste etter ramadan. Dessuten blir folk fortalt mange ting i tillegg som ikke kommer fra Koranen, som foreksempel, under ramadan måned, er porten til paradiset vid åpent og alle som dør i denne perioden kommer direkte inn. Det er selvfølgelig problemer med den sist nevnte setningen, siden den går imot så mange vers fra Koranen, men selvfølgelig er det en nydelig tanke og dermed er den ekstremt tiltrekkende.

Folk sulter hele dagen, selv i tilfeller ved sykdom, reise og under graviditet. Alt dette for å få ekstra poeng hos Allah. Dette til tross for at Allah selv har sagt gang på gang i Koranen at Allah er kun med dem som lever ifølge hans lover, og når det også står klart at du ikke har lov til å utsette kroppen til for uanstendigheter. Hvorfor da tvinge kroppen til sult, som kan føre til diverse problemer, spesielt når en allerede har langvarige sykdommer som blodtrykk, hjertesykdommer, diabetes eller tilstand av graviditet?

Ordet Saum, var tilegnet en type hest som krigere trente opp til krig. Dette gjorde de ved å trene den opp og samtidig holde den sulten lange perioder av dagen. Dette for å gjøre hesten i stand til å tåle sult i slagmark hvor foring av dyr ikke var første prioritet.

Joda, disse hestene var sultne, men det er da ikke alt de gjorde i løpet av dagen. De jobbet og strev for å få fullført jobben de skulle gjøre. Hvorfor er det da en naturlig sak og ikke tru at sult er den rette betydningen av ordet Saum?

Spørsmålet man også bør spørre seg selv er, ”Hvordan passer fasten inn i det praktiske?” Hva slags fordel har Islam, eller Allah av at folk sulter hele dagen? Dette spørsmålet har noen lure folk ofte prøvd å svare på med at folk blir mer bevist på følelsen av de fattige når de sulter og dermed blir de mer barmhjertelige mot dem. Men dette kan da ikke stemme i det hele tatt. I følge Koranen, skal det ikke engang finnes fattige i et muslimsk samfunn. Der skal jo alle mennesker være like, fordi alle ressurser bør være likt delt blant alle. Dessuten, hva skal man føle for de fattige, når man ved kvelden rafser i seg alle godbitene som ligger på et fulldekket bord?

Meningen med Saum er ikke å sulte hele dagen. Selv de nevnte krigshestene må ha fått noe å spise og drikke i løpet av dagen straks det var en mulighet for det.

Saum betyr i utgangspunktet, å stoppe. Roten til det arabiske ordet Soum er laget av bokstavene Saad-Waaw-Meem. Soum betyr i utgangspunktet, å stoppe, å opphøre, eller avbryte. Her er noen eksempler.

Saum Alfaras                     = Hesten stoppet fôringen når det brukes til hest,
Saum Alma                         = Vann stoppet å renne, når det brukes til vann,
Saum Alrih                          = Vinden stoppet å blåse, når det brukes til luft, og
Saum En Alta'am               = Man sluttet å spise, når det brukes til mat.

Som Nasjon (Qoum) er paradigmen til Soum, det samme som en handling (Fa’al).

Som sagt, er roten til dette ordet Saad-Waaw-Meem, og ord som Sam, Yasoum, Souma, og Siama er avledet fra denne ordstammen. Ordene indikerer alltid til en handling som har stoppet eller blitt avbrutt. Side 953 i arabiske ordboken Alqamous Alvaheed defineres betydningen av Al-Soum til å stoppe en tale eller handling. Men islamske talsmenn har antatt at Soum er ekvivalent med å slutte å spise og ha intime relasjoner med kona.

Her skal det i første omgang kun hintes frem en refleksjon på noen vers fra Koranen, noe enhver kan tenke over og studere. Saum er utledet som Rozaah (å faste fra persisk) fra surat Baqrah 02:183-187. La oss se litt på noen av disse versene i de ord de vanligvis blir presentert med:

02:183: Dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere, så dere må bli gudfryktige,

02:184: noen bestemte dager. Hvis noen er syke eller på reise, så et antall andre dager. De som er i stand til å faste, kan frikjøpe seg ved å bespise en fattig. Men om noen frivillig gjør en slik god gjerning, er det bedre for ham. Dog, at dere faster, er det beste for dere, om dere bare visste.

02:185: I måneden ramadan, hvori Koranen ble åpenbart som ledelse for menneskene, som ledelsens klare ord, og som kriterium for vrangt og rett – de av dere som er til stede i den måneden, skal faste i den. Om noen er syke eller på reise, skal han faste et antall andre dager. Gud vil gjøre det lett for dere, ikke vanskelig, og slik at dere kan fullføre dagtallet, så dere må prise Gud fordi Han leder dere og vise takknemlighet.

02:186: Når Mine tjenere spør etter Meg, se, Jeg er nær. Jeg svarer den beendes bønn når han ber til Meg. Måtte de så høre på Meg, og tro på Meg, så de må finne den rette vei.

02:187: Det er tillatt for dere å ha omgang med deres hustruer om natten under fasten. De er en kledning for dere, og dere for dem. Gud vet at dere har skapt misforståelser hos dere selv, og Han har vendt seg i nåde mot dere og har unnskyldt. Så nå kan dere være sammen med dem, og søke det som er Guds ordning for dere. Spis og drikk til en hvit tråd kan skilles fra en svart i daggryet. Så skal dere fullføre fasten til kvelden, og ha ikke omgang med kvinner, idet dere skal samles i moskeene. Dette er de grenser Gud har satt, så kom dem ikke for nær. Således klargjør Gud sitt ord for menneskene, så de må bli gudfryktige.

Det er så mye å ta fatt i her at vi blir nødt til å se på et vers av gangen.

02:183

Det som krever refleksjon av oss i dette verset her, er at vi blir tilsynelatende fortalt om å faste slik forrige generasjoner ble fortalt. Ikke bare at vi blir bedt om å utføre en handling, men det blir også fortalt hva slags resultater denne handlingen vil produsere. Resultatet av fasting vil være at vi ville bli gudfryktige. Så spørsmålet er om hvordan en person som ikke spiser eller drikker hele dagen, blir gudfryktig? For å vri på spørsmålet litt, kan en person som faster påstå at han har blitt gudfryktig som resultat av fastingen? Straks dette spørsmålet blir tatt opp, blir man bedt om å se på de første ordene av verset, altså “dere som tror”, med andre ord, kun de som virkelig tror kan bli gudfryktige, men går ikke dette hånd i hånd? En som trur på noe uten bevis har jo ikke mye valg uansett. Men dette endrer ikke grammatikken av verset som sier at forutsetningen for å bli gudfryktig, er ikke å ha viljen til å tru, men å faste. Dette virker ikke særlig logisk.

Vi må også holde fokus på at her blir det fortalt at det å holde Soum er ikke noe nytt, men tidligere nasjoner fikk også samme instrukser. Siden Koranen påstår å forklare seg selv, må dette ha vært avklart i selve Koranen. De eneste gangene vi leser om tidligere generasjoner med tanke på Saum, er personligheter av Zacharias og Mariam. I tilfellet av Zacharias ble han fortalt om å ikke snakke under fasten. Det samme ser vi om Maria, at hun ikke skulle snakke med noen for en dag under hennes faste, men det står ingenting om hennes faste. Det som er tankevekkende men som vi ikke kommer til å snakke om her, er hvorfor koranen snakker om tidligere nasjoner som fikk instrukser om fasten, men kun refererer til enkeltpersoner som fikk disse instruksene?

02:184

Generelle forståelsen her er at denne fastingen kun gjelder for noen dager i året, og som skal holde oss gudfryktige. Legg selv merke til at det ikke er snakk om noe års beregning her, om det er snakk om noen dager, så er ikke de dagene definert her i dette verset. Videre blir det snakk om hvordan disse dagene kan erstattes av andre under sykdom og reise, eller hvordan en kan kjøpe seg fri fra dette, men fremdeles bli gudfryktig.

02:185

Først nå blir det snakk om måneden Ramadan, hvor i Koranen ble åpenbart. Men vi blir også fortalt at Koranen ble åpenbart over en periode på 23 år. For å overvinne dette avviket, forteller de oss at åpenbaringen av Koranen startet i Ramadan, selv om hele åpenbaringen tok mye lengre tid. Vel og merke at det er faktisk ikke det står i verset her. Om en stiller spørsmål til dette punktet blir du ytterligere fortalt at Koranen ble brakt ned fra den høye himmelen til laveste himmelen i Ramadan. Deretter ble den åpenbart til profeten litt etter litt over en lengre periode på 23 år. En kan igjen lure på hvordan de kommer opp med slike forklaringer når koranens vers ikke støtter dette, men sier at Koranen ble åpenbart i Ramadan. Det er ikke noe mer snakk enn det.

Faktum er at Ramadan har ikke fått sitt navn som et resultat av åpenbaringen, men eksisterte før Islamske dager. Dette ordet, altså Ramadan, er basert på verbale røtter som resten av arabiske ord. Roten til dette ordet er av tre arabiske bokstaver, Raa-Meem-Daad. Denne roten genererer meninger som intens varme som brenner av den ytterske huden. Det betyr også å skjerpe bladet av et sverd som skulle være skarp nok til å kunne skrape bort det ytterste laget av huden. Hvis Ramadan var en måned hvor været var veldig varmt, så kan vi spekulere at under profetens tid var det ikke Hijra kalender fordi den roterer ti dager tilbake pr solår. Da må de ha hatt solkalender for å sikre seg at Ramadan måneden alltid kom under den intens varme perioden. Men dette er ikke tilfellet.

Vi deler opp dette verset for å fokusere oss på dens oppbygging.

- Del en sier: I måneden ramadan (shahr-e-ramzan) hvori Koranen ble åpenbart som ledelse for menneskene, som ledelsens klare ord, og som kriterium for vrangt og rett

Dvs. vi vil trenge Koranen under “Shahar-e-Ramadhan”. Formålet med å minne oss på dette er at vi skal ta i bruk dets veiledning til å løse problemer som vil oppstå i denne perioden, fordi det er da den ble åpenbart som ledelse for menneskeheten. Hva er så denne perioden?

- Del to sier: de av dere som er til stede i den måneden, skal faste i den.

Denne tradisjonelle oversettelsen er svært vag. "De av dere som er til stede" innebærer de som er i live. Med andre ord, så er faste obligatorisk kun for de som lever. Dette er en merkelig kommando, siden det burte være åpenbart for alle at døde personer ikke kan faste.

Om Koranen nå skulle begynne å spesifisere hvilket av dets retningslinjer som gjelder kun de levende, innebærer at det også finnes retningslinjer for kun de døde. Men dette stemmer ikke, siden Koranen kun er for de levende.

Grunnet så mange ubesvarte spørsmål, og så mye ulogiske forklaringer, er vi nødt til å grave dypere og se hva de enkelte ordene egentlig betyr ut i fra deres grunnleggende rot betydninger.

- Ordet som har blitt brukt til å benevne stedetilværelse, er ashahada, som betyr å ikke bare være til stedet, men å være der på en slik måte at det skal være mulig å bevitne det som foregår der.

- Om nå ordene som Shahr-e-ramzan skal bli oversatt til å bety måneden av Ramzan, så er spørsmålet om hvordan kan en være tilstedte i en måned for å kunne bevitne dets begivenheter? Hvordan er man tilstedte i måned og hvordan skal man bevitne den?

- Som allerede forklart, så betyr ordet Saum å stoppe. Den kan kun bety faste om det er spesifisert at det er mat og drikke en skal stoppe. Men her står det kun om å stoppe. Dermed er spørsmålet, hva en skal stoppe? Hvorfor nettopp stoppe da en bevitner denne spesifikke måneden og ikke før eller siden?

02:186

Her sier Gud at når Hans tjenere spør etter dem, så er Han nær og svarer den beendes bønn. MÅtte de så tro på Ham og høre på Ham. Spørsmålet er da, om hvor deres Gud er når de ber til Ham? Har noen spurt en fastende person dette spørsmålet? Hva har han fått til svar som han har hørt? Hvordan er dette spørsmålet relatert til fastingen? Her er det igjen mye å tenke på, siden disse oversatte ordene ikke serverer noe logikk, men masse spørsmål hos en som tør å tenke.

02:187

Her må vi dele verset igjen for å fokusere på de enkelte ting

- Del en sier: Det er tillatt for dere å ha omgang med deres hustruer om natten under fasten

Hva betyr nå dette? Hvorfor er ordet hustruer nevnt i flertall? Og blir det ikke forklart at fasten varer ikke ut over natta men kun i løpet av dagen? Hvorfor defineres natten da som under fasten? Om meningen her er hele måneden med faster, så burte det ikke være vanskelig for Gud å skrive Ramadan måneden. Dette er slett ikke logisk. Videre har vi problemet med valg av andre ord i oversettelsen. Fasten skal sørge for at folk skal bli gudfryktige. Hvordan blir en gudfryktig av å avstå fra samleie med kona si? Hva slags sammenheng er det i dette? Videre er problemet at ordet Rafaas har blitt oversatt til å bety samleie, når ordets originale mening er å baksnakke. Hvorfor blir da dette ordet oversatt slik? Har ikke det arabiske språket ord for samleie? Jo de har det, det heter Mubashrat, så hvorfor er ikke dette ordet brukt i stedet? Om du spør en lærd, kan du forvente svar som “Jo, dette ordet er ikke brukt fordi Allah ble flau over emnet, og måtte vise etikk og respekt, derfor brukte Allah heller Rafaas så det indirekte kunne bety samleie…..”. Gud blir flau ovenfor mennesker? Uansett om dette nå skulle være tilfellet, så blir ikke saken løst. For i kommende del av samme verset blir folk fortalt om å ikke ha samleie med koner når du er i moskeen (masjid). Er nå dette logisk?

- Del to sier: De er en kledning for dere, og dere for dem. Gud vet at dere har skapt misforståelser hos dere selv, og Han har vendt seg i nåde mot dere og har unnskyldt.

Hva skjer nå her? Gud visste at det de gjorde var overtredelser eller forræderi, men likevel lot Gud dem fortsette med deres forræderi? Hvorfor? En ond handling er alltid ond, uansett om den blir begått i fortid, eller planlegges i fremtid. Derfor er forræderi alltid forræderi. Gud er feilfri. Han ville aldri sanksjonere en ond eller gal handling.

La oss anta det var ikke en overtredelse i Guds øyne. Snarere følte folk at det de gjorde kunne være en overtredelse, og derfor viste Gud nåde og tilga dem. Men vi har fortsatt et problem her. Koranen attributter tydelig denne kunnskapen om overtredelsen til Allah og ikke mennesker. Dvs. at verset sier klart og tydelig at det kun er Allah som vet om dette. Hvis vi tilskriver kunnskap om denne gale handlingen mot kun mennesker, kunne ikke Gud ha eliminert deres tanker ved å si: "Dette er hva dere mener, men Gud forbyr ikke det."

- Del tre sier: Så nå kan dere være sammen med dem, og søke det som er Guds ordning for dere. Andre stedet vil du også finne: Nå sov med dem…….

Nå litt mer spesifikt, så virker det som om folk blir fortalt at dere har tidligere hatt samleier med deres koner under fasten, og i moskeer, men det går bra, og at dere er tilgitt. Men så er veiledningen om å være sammen med dem igjen i stedet for å begrense seg. Dessuten er logikken i å tenke hvorfor det har blitt tillat å sove med konene sine nå og hvorfor menn får klarsignal til dette? Var det slik at de ikke sov med konene sine tidligere? Vil de kompensere for deres feil og mangler, eller begåtte onde handlinger ved å nå gjøre dette?

- Del fire sier: Spis og drikk til en hvit tråd kan skilles fra en svart i daggryet. Så skal dere fullføre fasten til kvelden, og ha ikke omgang med kvinner, idet dere skal samles i moskeene.

Her blir det nå snakk om å spise og drikke fra solnedgang til oppgang, og ikke ha omgang med kvinner på dagtid, eller i det folk skal samles i moskeene. Altså, hva om noen ikke skal til moskeen? Videre må en legge merke til at ordet nisa har nå edelig blitt oversatt til kvinner i stedet for koner eller hustruer. Vel og merke at om ordet nisa skal brukes til kvinner, så vil kvinner bety alle kvinner og ikke kun de som er koner. Nisa vil dermed være også mor, bestemor, søster og datter. Så ets slikt forsømmelse i språket er meget upassende for en bok som Koranen. Videre er dette ordet i bestemt form, sltså al-nisa som vil bli oversatt bedre til “disse kvinnene”. Det som er reflekter bart her, er at dette er snakk om noen spesifikke nisa, ikke alle kvinner, eller koner for den saks skyld. Hvem er da disse spesifikke Nisa?

Når det er snakk om spise og drikke, så er ordet for å konsumere Kullu, dette ordet har blitt brukt flere steder, og dets grunnleggende betydning er å omringe noe fra alle kanter. Maten blir omringen fra alle kanter når den entrer vår kropp og dermed blir dette ordet til å spise eller svelge ned noe. Så lenge noe ikke svelges ned, kan ikke dette ordet brukes, teknisk sett, til å spise og kan ikke brukes til å beskrive aktiviteter som faste. Her er det noe mer ulogisk og noe som trenger ettertanke.

- Del fem sier: Således klargjør Gud sitt ord for menneskene, så de må bli gudfryktige.

Om nå denne oversettelsen er riktig, så ser vi allerede at alt er forvirrende i stedet for den påståtte klarheten. Videre repeteres det at alt dette skal sørge for at mennesker blir gudfryktige (Mutaqqi). Hvordan kan mennesker bli gudfryktige av noe sånt?

Formålet med Saum er at den skal gjøre utøveren Mutaqqi, altså at den skal sørge for menneskenes Taqwah. Spør en fastende person om han oppnår tawah med fastingen? Dette burte i så fall gjelde enhver person som faster og ikke kun muslimer, slik hinduer har Wratt og zorostiranene har rozeh. Får også de taqwah av å faste?

Noe merkelig i den tradisjonelle oversettelsen, at fem ut av seks ganger har Saum blitt definert som en straff i stedet for velsignelse. Straff i form av at du skal faste når du i sinne eller ved tilfeldighet kaller kona di for søster, går glipp av bønn, osv.

Nå burte vi se på de nøyaktige ordene og deres grunnleggende meninger.

183	يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُواْ كُتِبَ عَلَيْكُمُ الصِّيَامُ كَمَا كُتِبَ عَلَى الَّذِينَ مِن قَبْلِكُمْ لَعَلَّكُمْ تَتَّقُونَ
	Dere som lever i fred (lovlydige), det har blitt foreskrevet denne avbrytelsen til dere, slik den ble foreskrevet de i fortid, slik at dere kan bli opprettholdere….. - Ya ayohallazina Amano = Dere som lever i fred. Meningen er de som lever i fred med lovverket av Koranen. Altså de lovlydige til Koranen. Det er dem disse lovene gjelder. - Kotiba = basert på K-T-B som betyr å forsegle noe. Dermed blir også bok kalt for kitab siden den bindes sammen for å bevare skriften på arkene. - As-siam = basert på Saad-W-M og betyr å stoppe opp, opphøre, avbryte, avslutte noe. Her er ordet i bestemt form, altså er dette en spesifikk avslutning av noe. - Tattaqoona = Basert på Q-W-N og betyr å overholde noe, som et regelverk. Ordet er i bestemt form og det menes å overholde noe spesifikt.
184.	أَيَّامًا مَّعْدُودَاتٍ فَمَن كَانَ مِنكُم مَّرِيضًا أَوْ عَلَى سَفَرٍ فَعِدَّةٌ مِّنْ أَيَّامٍ أُخَرَ وَعَلَى الَّذِينَ يُطِيقُونَهُ فِدْيَةٌ طَعَامُ مِسْكِينٍ فَمَن تَطَوَّعَ خَيْرًا فَهُوَ خَيْرٌ لَّهُ وَأَن تَصُومُواْ خَيْرٌ لَّكُمْ إِن كُنتُمْ تَعْلَمُونَ
	…i denne perioden av forberedelse. Deretter, den blant dere som har fått deres styrke i ubalanse, eller dere som holder på å avdekke det som var dekket, så fastsettes en forberedelsesperiode som siste ledd av disse periodene. Og på de av dere som har mulighet til det, settes det ansvar å hjelpe ut en som ikke har ro. Den som er åpent for å gjøre dette, gjør godt, og dette vil være best for ham. Og å opphøre fra det, er best for deg, om du bare viste. - Ayyaman = basert på youm (Y-W-M) som betyr en tidsperiode, ikke nødvendigvis dag. - Ma’adooda = baset på Ain-D-D. Å gjøre noe klart, å forberede til noe. - Mareez = å få ubalanse på en slik måte at makt, eller styrke blir nedsatt, påvirket eller berørt. - Safar = å fjerne et dekke blir at den som tidligere var dekket, når blir åpenbart og sårbar. - Akhar = Siste ledd av en sekvens før et nytt sekvens starter etter det. - Tayam = Å ha evne til å kontrollere noe. - Maskeen = En uten ro og fred - Fidya= å hjelpe noen ut av et problem.
185	شَهْرُ رَمَضَانَ الَّذِيَ أُنزِلَ فِيهِ الْقُرْآنُ هُدًى لِّلنَّاسِ وَبَيِّنَاتٍ مِّنَ الْهُدَى وَالْفُرْقَانِ فَمَن شَهِدَ مِنكُمُ الشَّهْرَ فَلْيَصُمْهُ وَمَن كَانَ مَرِيضًا أَوْ عَلَى سَفَرٍ فَعِدَّةٌ مِّنْ أَيَّامٍ أُخَرَ يُرِيدُ اللّهُ بِكُمُ الْيُسْرَ وَلاَ يُرِيدُ بِكُمُ الْعُسْرَ وَلِتُكْمِلُواْ الْعِدَّةَ وَلِتُكَبِّرُواْ اللّهَ عَلَى مَا هَدَاكُمْ وَلَعَلَّكُمْ تَشْكُرُونَ
	Når ekstrem påkjenning ble offentlig kjent, var da når koranen ble presentert, som er en veiledning til menneskeheten og kriteriet mellom galt og rett. Så den som er til stedet under en slik offentliggjøring, bør dermed stoppe opp, og de som har fått styrken deres i ubalanse, eller har avdekket dette, skal gjennomgå denne forberedelsesperioden som den siste ledd av denne perioden. Fakta er at Allahs regelverk gjør det lettere for dere, i stedet for å utsette dere for påkjenninger. Og dette slik at dere kan fullføre denne forberedelsesperioden. Og for at dere kan spre Allahs regelverk, slik som Han har veiledet dere til å gjøre. Og for at dere kan bli takknemlige av det. - Shahar = Når en sak blir offentlig kjent. - Ramzan = Ekstremt varme som kan brenne av det ytterste laget av huden. En skarp sverd som kan skrape bort det ytterste laget av huden. Altså noe som er en ekstrem påkjenning. - Nazal = å fremlegge noe, å presentere noe. - Farq = Forskjell - Shahid = tilstedeværelse som kan bevitne. - Iddah = testperiode, prøveperiode, opplæringsperiode - Shukar = takknemlighet.
186	وَإِذَا سَأَلَكَ عِبَادِي عَنِّي فَإِنِّي قَرِيبٌ أُجِيبُ دَعْوَةَ الدَّاعِ إِذَا دَعَانِ فَلْيَسْتَجِيبُواْ لِي وَلْيُؤْمِنُواْ بِي لَعَلَّهُمْ يَرْشُدُونَ
	Og når Mine oppdragstakere spør deg om Meg (Mitt regelverk), så er jeg oppnåelig (nær/forståelig). Jeg svarer til deres etterspørsler når de etterspør svar. Så la dem følge mine instrukser, og la den leve i harmoni med Meg (Mitt regelverk). Dette så de kan bli veiledet rett. - Abad = å starte på et vanskelig oppdrag, som lover gode resultater. - Dua = å henvende seg mot noen.
187	أُحِلَّ لَكُمْ لَيْلَةَ الصِّيَامِ الرَّفَثُ إِلَى نِسَآئِكُمْ هُنَّ لِبَاسٌ لَّكُمْ وَأَنتُمْ لِبَاسٌ لَّهُنَّ عَلِمَ اللّهُ أَنَّكُمْ كُنتُمْ تَخْتانُونَ أَنفُسَكُمْ فَتَابَ عَلَيْكُمْ وَعَفَا عَنكُمْ فَالآنَ بَاشِرُوهُنَّ وَابْتَغُواْ مَا كَتَبَ اللّهُ لَكُمْ وَكُلُواْ وَاشْرَبُواْ حَتَّى يَتَبَيَّنَ لَكُمُ الْخَيْطُ الأَبْيَضُ مِنَ الْخَيْطِ الأَسْوَدِ مِنَ الْفَجْرِ ثُمَّ أَتِمُّواْ الصِّيَامَ إِلَى الَّليْلِ وَلاَ تُبَاشِرُوهُنَّ وَأَنتُمْ عَاكِفُونَ فِي الْمَسَاجِدِ تِلْكَ حُدُودُ اللّهِ فَلاَ تَقْرَبُوهَا كَذَلِكَ يُبَيِّنُ اللّهُ آيَاتِهِ لِلنَّاسِ لَعَلَّهُمْ يَتَّقُونَ
	Det er tillat for dere å omgå deres svake (nisa) under denne retningsmanglende perioden, da dårlig prat (rafas) holdes opphørt. De (nisa) er deres dekke, slik dere er for dem. Allah er klar over at dere pleide å frarøve dere selv fra deres mentale utvikling, (ved å ikke ha kontakt med dem) men Allahs regelverk forebygger dette. Så nå kan dere starte deres hyggelige relasjoner med dem, og etterleve det Allah har forskrevet for dere. Så behersk det og aksepter det fult ut, helt til denne streken av denne klarheten ikke blir tydelig for dere, i motsetningen til denne mørke streken, og til denne flyten (kommunikasjon) ikke inntreffer. Deretter må dere fullføre denne opphøringen gjennom hele denne mørke perioden, og ikke ha hyggelige relasjoner til dem, under deres arbeid mot dette målet av akseptenes. Dette er de begrensninger som Allah har satt, så ikke overtred dem. Det er slik Allah klargjør indikasjoner av Hans regelverk til folk, så de kan bli opprettholdere av den. - Hall = å åpne opp noe, å gjøre noe tillat. - Lail = mangel på rettning. Ordet blir brukt til natt, men her er den bestemte formen brukt. - Nafs = Personlighet, mentalitet. - Kollu = Å omringe noe fullstendig, altså å beherske noe - Sharab = å drikke så det du drikker går til enhver del av deg. Med dette blir betydningen av å absorbere noe. Ikke vare væske men også viten. - Khatt = En klar men skarp skildring - Baiz = noe hvitt i den forstand av den er synlig. Her er den bestemte formen brukt, altså denne hvite, dette betyr dermed ikke enhver hvit sak. - Sod = Svart i motsetning til hvit, altså noe som ikke er tydelig men mørk og utydelig, også brukt i bestemt form. - Fajr = Å skjære i noe, slik at det som er lukket, flyter fritt. Også brukt i bestemt form. - Akaf = å konstant jobbe mot et mål. - Masjid = Der en gjør sajda, altså tilstanden der en aksepterer noe og følger noe fult ut i praksis.

Litt oppsummering.

Siden disse vers nå har blitt tatt ut av deres sammenheng, blir det kanskje ikke så lett å se hva emnet handler om. Men en får kanskje med seg at dette ikke handler om å faste, men heller noe som har med samfunnspolitikk å gjøre.

Her er det snakk om å opphøre dårlige relasjoner og skadelige handlinger. Å identifisere den tiden da det er så mange problemer i samfunnet at en ikke aner hva som bør gjøres. Det var nettopp slike mørke tider da Koranen kom for å veilede menneskeheten ut av mørket og inn i lyset. Dens veiledning kommer ikke automatisk til folk, men tid for trening og opplæring må avsettes. I denne perioden må folk opphøre deres tidligere aktiviteter som er skadelige. I denne perioden skal den som makter, ta hånd om de som trenger hjelp, de som ikke har balanserte styrker, eller de som har innsett at de har et problem som trenger hjelp. Denne perioden, som egentlig er hovedtemaet, skal være den siste i rekken av elendigheter. Folk skal opplæres i levemåten av koranen slik at dens veiledning kan gjøre dem til opprettholdere av disse lovene, som er designet til menneskehetens beste.

Det er ikke engang noen snakk om samleie med koner her, som om Koranen kun har kommet til menn som skal formidle den videre til kvinner. Ordet nisa betyr de svake samfunnsborgere som er tilknyttet dere. De skal man unngå åpen kontakt med inntil deres egen opplæring ikke er ferdig, det er deretter dere skal trene og hjelpe disse svake. Dette gjøres så opplæringen først kan bli komplett i stedet for at den skal forstyrres av de som ikke engang har påbegynt deres trening.

Koranen er en veiledning til å danne et samfunn som skaper trygghet for dets borgere. Denne veiledningen inngår også nødvendig trening og opplæring. Koranen påstår at den er komplett, og dermed er det ikke så rart at alle slike tiltak også er diskutert, om en nå prøver å forstå ordene rett.

Og til slutt en liten oppfordring av Koranens selv.

- وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ -

Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane?