MAFHOUM ul QURAN

 

SURAH 18: AL-KAHAF

 

1-4.

All beundring er mot Allah som har avslørt denne boken til Hans hengivne. Det finnes ikke noe uregelmessig i denne boken, og den trenger ikke noe ekstern støtte for å forklare fremgangsmåten for etablering av guddommelig samfunnsorden. Den gir varsel om en fryktelig straff til de som ikke er troende, og annonserer glade meldinger til de troende som gjør riktige ting. De blir fortalt at velsignelser av Allah venter dem, og at de skal entre Hans hjem med tid. Den snakker også til de som sier at Allah har født en sønn.

 

5.

Verken de eller deres forfedre har noe kjennskap til dette. (De vet ikke) hvor forferdelige dere uttalelser er. De vet ikke det de påstår er kun løgn.

 

6.

Du budbringer. Vil du plage deg selv i hjel med sorg for å gå etter dem?

 

7-8.

De som tror at Allah har en sønn og som også tror på klostervesenet (57:27) vet ikke hvor stor skade de påfører menneskeheten. Dette kan forstås ved et eksempel. Jorda har et potensial til å la ting vokse fra det som er det mest verdifulle, både fra synspunkt av nytte og estetikk. Men dette er kun mulig dersom folk satser deres arbeidskraft i den (18:30-31, 46, 67:2). Hvis de ikke gjør det, vil ikke jord produsere noe. Tilsvarende kan det menneskelige potensialet aktualiseres gjennom hans handlinger, mens forsakelse av verden fører til deres undertrykkelse. Hvordan dette skjer, er illustrert i historien om folket i grotten.

 

9.

Synes du at historien om mennene i hulen og Skriften var virkelig noe forunderlig og merkelig? (Dette var ikke slik.)

 

10.

Det som skjedde var at et par unge menn søkte flukt fra forfølgelse av en tyrannisk orden og tok ly i en hule, og ba til Allah for midler til livsopphold og midler for å oppnå deres mål. (18:19).

 

11.

De bodde i hulen i mange år, helt avskåret fra omverdenen, (og forble opptatt i forberedelse til gjennomføring av deres program).

 

12.

Deretter, brakte vi dem til syne, for å teste forberedelsene gjort av både deres motstandere og de gjenværende medlemmer av deres eget parti som forble igjen utenfor.

 

13-14.

Mange historier sirkulerte om dem. Vi vil fortelle deg det som faktisk skjedde. Det var noen ungdommer som hadde blitt overbevist om sannheten av guddommelig orden og hadde gått langt fram i deres plan. Til slutt når de sto opp, styrket Vi deres hjerter, og de annonserte: "Vi vil etablere Allahs velferdssystem på samme linje som ellers i det ytre universet. Vi tror ikke på noe annet autoritet enn Allahs. Om vi hadde gjort det, kunne vi ikke ha klart oss. "

 

15.

Folk har akseptert myndighet av andre enn Allah, uten å kunne gi et klart bevis til støtte for deres tro. Og hvem er vel mer ond enn en som dikter opp løgn på Allah bekostning?

 

16.

Etter denne kunngjøringen følte de at det ikke var trygt for dem å bo der lenger, så etter felles konsultasjon bestemte de seg for å skille seg fra deres folk og regjerende myndigheter. De tok tilflukt i en hule med fast håp om at Allah ville skjenke dem sin gunst og regulere deres saker på en behagelig måte for dem.

 

17.

Hulen der de hadde tatt ly var plassert slik at ved soloppgang befant sola seg til høyre av hulen og på vei ned holdt den seg til venstre. Dermed hindrer solstrålene i å trenge inn i hulen. Og dermed kunne de ligge i deres romslige kammer. Dette var et av tegnene fra Allah (at Han hadde ledet dem dit). Faktisk vil den som mottar veiledning fra Allahs lover finne den rette veien. En som ikke gjør dette vil gå seg vill og aldri finne en annen til å utpeke den riktige retningen. 

 

18.

De var så oppmerksomme overfor deres sikkerhet, at de sov på en slik måte at hvis noen skulle se på dem fra utsiden, så ville de tru at de lå våkne. De endret deres posisjon i hulen jevnlig, og deres hund la seg ved inngangen med utstrakte labber. Kort sagt så hadde de laget slike ordninger slik at dersom noen plutselig skulle komme, så ville de ha snudd ryggen i flukt, ut av frykt.

 

19-20.

De forble i denne situasjonen over en betydelig mengde tid, og var så oppslukt av sin trening at de ikke visste hvor mye tid hadde passert. Etter hvert vurderte de om de burte finne ut av sitasjonen utenfor hulen. De bestemte seg for å sende en av dem til byen med en mynt for å undersøke den rådende tilstanden der, under påskudd av å kjøpe noe mat. De ba han ene om å være svært forsiktig så ingen skulle mistenke om hvem han var og hvor han kom fra. For hvis disse fakta ble kjent, ville folk i byen enten ha steinet dem eller tvunget dem til å gå tilbake til deres gamle levemåte. I så fall ville all deres innsats ha gått tapt.

 

21.

Folket på deres parti fant ut av dette på en eller annen måte. De hadde i denne perioden fått tilstrekkelig styrke og var nå glad for å finne ut at deres ledere var i live, og at tiden var nå kommet da løftet gitt av Allah kunne gå i oppfyllelse. Dette er historien om disse revolusjonære ungdommer. Etter deres død glemte folk alt om deres oppdrag, men gjorde om deres innsats til en legende. Med tidens gang begynte de å bli uenige om hendelsen og hvordan de best skulle huskes. Noen foreslo at det skulle reises et monument ved deres tilfluktssted, mens andre hadde forslag om å gjøre om hulen til et sted for tilbedelse (kloster). 

 

22.

I senere tid, i stedet for å huske hvilken enorm revolusjon de sto for, nyter mennesker en fåfengt diskusjon om hvor mange de var. Noen sier at de var tre og deres hund var den fjerde, andre sier de var fem og deres hund var den sjette, og atter andre gjetter om ting de faktisk ikke har noe kunnskap om. Hvis de skulle dra deg inn i en slik diskusjon, behandle denne saken kun tilfeldig og fortell dem at det ikke nytter å diskutere en sak som kun Allah har kjennskap til. Poenget som skal diskuteres er om hva deres misjon gikk ut på og hva de fikk ut av deres revolusjon.

 

23-24.

Mennesket har ikke kjennskap til det ukjente, og kan til og med ikke påstå hva morgendagen kommer til å bringe (31:34). Det folk egentlig skal fokusere på er å prøve å forstå og dermed oppnå deres mål. Hvis de glemmer noe underveis, så skal de hente kunnskap fra veiledning gitt av Allah og gjøre opp for det mangelfulle. De bør derfor bare si "Dette er hva vi har tenkt å gjøre. Dette vil kun oppnås om vi fortsetter å jobbe i samsvar med Allahs veiledning."

 

25-26.

La oss fortsette diskusjonen om de beboende av grotten. Noen sier at de forble der i tre hundre år og andre motsier dem og påstår at det ikke var tre hundre år eksakt, men tre hundre og ni år. Fortell dem "Jeg ønsker ikke å sløse bort tid på slike diskusjoner. Allah alene vet dette, og også andre ukjente hemmeligheter i universet. Hvor godt ser han og hører! Menneskeheten har ingen beskytter foruten Ham, og Han deler heller ikke Hans suverenitet med noen." (17:111, 18:110)

 

27.

Presenter det som er åpenbart for deg uten noe endring i Allahs ord. Hvis noen går mot Hans lover, skal de ikke kunne få tilflukt.

 

28.

Du budbringer, oppdraget vil bli fullført kun ved hjelp av dine følgesvenner. De er dem som holder seg opptatt morgen og kveld i gjennomføringen av Allahs plan, slik at du kan stå fast ved dem. La ikke dine øyne vende seg bort fra dem for verdslige gevinster, og ikke gi opp veiledningen fra Allahs lover i likhet med dem som følger deres egne lyster og oppfører seg utemmet (6:52, 8:62-69, 89:29-30).

 

29.

Du budbringer, fortell dette til hele menneskeheten "Sannheten har kommet fra Forsørgeren. Folk har fri valg til å noen følge denne veiledningen eller ikke. Men vit dette at Allah har holdt brannen i Jahannam klart for de urettferdige. Denne brannen vil sluke dem. Gull og sølv som hadde oppmuntret dem til å motsette seg guddommelig orden, vil smeltes ned i halsen deres for å slukke deres tørst. Hvor elendig er denne drikken og hvor ulykkelig sted vil dette være å befinne seg i. (9:34-35)."

 

30-31.

I motsetning til dem som tror på Allahs lover og handler deretter, kaster ikke bor deres handlinger. For dem er det eviggrønne hager hvorunder bekker flyter. De skal få alt av det som utgjør symboler for høy autoritet og velstand som gylden armbånd, grønne skjorter av silke, tynne og tykke. De skal hvile på behaglige sitteplasser. For en fin belønning dette vil være og hvor hyggelig vil dette hvilested være!

 

32-33.

De to ulike aspekter av livet som er nevnt ovenfor kan illustreres ved hjelp av en lignelse. Det var to menn. En av dem ble gitt to hager med vinranker sikret rundt med daddelpalmer og i mellom de to hagene lå det kornåker. Begge hagene ga det beste av frukt, og i mellom dem fløt det en bekk. 

 

34.

Den som hadde rikelig med frukt sa til sin venn i løpet av en samtale "Jeg er rikere enn deg og har mange tilhengere."

 

35-36.

Hans venn pleide å fortelle ham at han ikke skulle være stolt og dermed uaktsom på lovgivningen til Allah, men han ville ikke ta dette på alvor. Fornærmet av det hans venn sa, gikk han til sin hage, og sa til seg selv "Jeg tror ikke at denne hagen min noen gang vil gå til grunne, heller ikke på den kommende Dagen av regnskap som min venn taler så ofte om. Og selv om dette skulle skje, så har jeg klart meg så bra at jeg garantert får noe tilsvarende også deretter."

 

(Rike mennesker oppfordres til å tro at ved å bruke usle beløp på veldedighet og religiøse formål, kan de entre Jannah uavhengig av hvordan de har samlet deres rikdom.)

 

37-38.

Da hans venn kom til å vite om hans tankegang sa han: "Benekter du konsekvensloven av Allah som igangsatte etableringen din fra leire, deretter fra en liv-celle, og til slutt ga deg full form av mennesket? Synes du til tross for dette, at det du har, er et resultat av din egen fortjeneste og innsats (28:78) og at Allahs lover ikke har noe med saken å gjøre? Du kan nekte disse fakta, men jeg har tro på at uansett hva jeg hat fått, er på grunn av Allahs lov av velferd. Jeg likestiller ikke noe med Allah eller Hans lover (56:63-73)."

 

39.

Når du ser din hage bør du si at du fikk alt dette gjennom Allahs velferdssystem. All makt ligger hos Allah. Det er fakta at jeg har mindre enn deg av rikdom og færre barn enn det du har.

 

40.

Det er ikke utenkelig at Allah gir meg en bedre hage enn din og et ulykke skulle ramme hagen din, og dermed snu den til en ubrukelig stykke land.

 

41.

Vannet i kilden din skulle synke så dypt ned i jorden at du ikke skulle klare å nå den.

 

42.

Det skjedde faktisk slikt at all hans frukt ble ødelagt. Han vridde på sine hender og sa "All arbeid jeg hadde satset på min hage har nå vært bortkastet, og alt jeg hadde bygget opp er ruinert." På dette stadiet innså han at han ikke burde ha satt opp likestilte til Allah.

 

43.

Ingen fra blant hans tilhengere kunne hjelpe ham mot Allah, eller at han kunne hjelpe seg selv. 

 

44.

Denne lignelsen har blitt fortalt for å vise at all makt tilhører Allah. Det som blir utført i henhold til Allahs lover gir alltid gode resultater.

 

45.

Resultatet av livets kurs hvor kun fysiske lover er overholdt, og høyere verdier er forsømt, kan forklares ved hjelp av en annen lignelse. Allah sender regn ned fra himmelen som forårsaker at frodige urter vokser. Hvis en ytterligere behandling ikke utføres på denne veksten, vil den med tid visne bort. Alt dette vil skje i samsvar med Allahs lover.

 

46.

Det bør uten tvil gjøres innsats for å skaffe seg verdier og avkom som er utsmykninger av det fysiske livet (7:32). Dette utgjør imidlertid bare en midlertidig fase av livet, men når dette arbeidet er utsatt for høyere verdier, er resultatene varige og langt bedre og høye enn det noen kunne ha håpet på (19:76).

 

47-48.

Når slike ting er sagt til disse folk, tar de ikke dem på alvor og anser dem som ren verbal diskusjon. De trur ikke at revolusjonen noe gang vil komme. Dette vil faktisk skje selv i denne verden da guddommelige orden er etablert og folk som betrakter seg kraftig og godt etablerte vil bli brakt ned (20:105), mens de som er undertrykte vil stige. Klasseskildringer vil bli eliminert. Hele menneskeheten vil bli formet til en universell brorskap som tilfellet, var i tidlige menneskehetens historie (2:213, 10:19).

 

49.

Alle skal være underlagt guddommelige lover som skal få kriminelle til å frykte. De vil rope ut: "Hva slags lover er dette som ikke utelater noe som helst, og etter som alle individuelle handlinger kompenseres. Ingen urett kan bli gjort til noen."

 

50.

Det tidlige menneskets historie, som nevnt overfor, er perioden nevnt i historien av Adam (2:30-34). Det endelige utfallet av denne historien er at mennesket overvant alle fysiske naturkrefter, men hans egen grunnleggende begjær som er umerkelig (Iblees), steg mot ham. Det ble fortalt til Adam at dersom han og hans barn var venner med Iblees, ville de bli fratatt paradisaktig liv som ville bli erstattet av et elendig liv.

 

51.

Det å bli venn med Iblees, er som å sette opp likestillende til Allah. Falskhet av en slik tro er tydelig fra det faktum at de kom inn i eksistens etter at universet ble skapt av Allah, og ble dermed selv opprettet. Selvsagt kan ikke en skapning likestilles med Skaperen. I tillegg kan man ikke si at Allah er så svak at han trenger slike hjelpere som villeder folk.

 

52-53.

På revolusjonens dag vil Allah be dem som hadde satt opp likestilte til Ham å påkalle dem for hjelp. De vil kalle på dem, men ikke få svar tilbake. En gardin vil henge mellom dem og dermed kutte alle deres relasjoner. De ugudelige vil se Ilden og frykte at de kan bli kastet i det og at de ikke vil finne noen måter å flykte fra den på.

 

54.

I denne Koranen har Allah innarbeidet ulike former av illustrasjon for å klargjøre sin sannhet for mennesket, men mennesket prøver ofte å motsette seg disse bevis.

 

55.

Nå som sann veiledning har kommet til mennesket fra Allah, hva er det da som hindrer dem i fra å tro på den og søke beskyttelse fra Allah for deres onde gjerninger de har begått i deres fortid? De virker som de bare venter på en dom i likhet med en som kom til eldre sivilisasjoner.

 

56.

Allahs deler ikke ut straff før Han har sendt budbringere som har formidlet budskapet om god avkastning for det gode man gjør, og varslet om smertefulle resultatet etter onde gjerninger. Men de vantro prøver forgjeves å tviste ting for å gjøre sannheten ineffektiv. De håner slike meldinger og advarsler formidler av deres budbringer.

 

57.

Hvem kan være mer urettferdig enn en som ikke gir formaning fra hans Forsørger noe oppmerksomhet, og glemmer alle sine onde handlinger han allerede har begått. Resultatet av en slik holdning er at Vi har lagt et dekke over deres hjerter så de intet forstår, og verken hører. Om du kaller dem til ledelsen, vil de aldri finne rett vei.

 

58.

I regi av dette fortjener mennesker umiddelbar straff, men det er Allahs gunst som gir dem pusterom. Hvis de ikke gjør det godt igjen i løpet av perioden, vil straff komme over dem, og de vil ikke bli gitt ytterligere utsettelser.

 

59.

Dette er hva som skjedde i tilfellet med byer som ble ødelagt for deres misgjerninger, etter at mange advarsler av deres kommende ødeleggelser.

 

60.

Kom i hu beretningen av Moses da han sa til sin følgesvenn "Jeg vil ikke stoppe før jeg kommer til stedet der de to elver møtes, uansett hvor lang tid det måtte ta meg"

 

(Før er person mottok gaven av guddommelig veiledning, levde han som medlem av hans samfunn med den forskjellen at han ikke var fornøyd med samfunnets tro og levesett. Han lengtet etter å finne sannheten til han ble begavet med veiledning og da ble han fornøyd (93:7). Dette er illustrert i historien om Moses i versene referert ovenfor.)

 

61.

Da de nådde målet, ble de en stund på en stein ved elvebredden. Når de gjenopptok sin reise, glemte de å ta med seg fisken som de hadde fanget. Fisken som var i live gled sakte tilbake i vannet.

 

62-63.

Da de fortsatte videre sa Moses til sin følgesvenn "Bring meg min frokost for jeg føler meg sliten." Følgesvennen svarte "Vet du hva som har skjedd? Når vi lå på steinen, glemte jeg å ta meg av fisken, og den tok sin vei mot havet. Det er rart at jeg glemte å nevne dette for deg. Jeg kan ikke by noe annet unnskyldning enn at det var Shaitan som fikk meg til å glemme det."

 

64.

Moses sa: "Det virker for meg at dette stedet var nøyaktig det vi hadde lett etter." Dermed begynte de å gå tilbake i deres fotspor.

 

65.

Der fant de en av våre tilhengere som Vi hadde gitt Vår gunst og kunnskap til, i henhold til Våre lover.

 

66.

Da han var i ferd med å reise, sa Moses: "Kan jeg følge med deg slik at du kan formidle noe av din kunnskap til meg"?

 

67-68.

Han sa: "Jeg har ingen innvendinger mot det, men det jeg har forstått i den korte perioden du har vært sammen med meg, er at du ikke kan følge trinn. Når du kommer til å se noe som du ikke kan forstå, vil du komme med innvendinger. "

 

69.

Moses svarte: "Om Gud vil, vil du finne meg tålmodig, og jeg skal ikke være ulydig mot deg i noe."

 

70.

Han sa: "Hvis du så er bestemt på at du kan følge meg, så må du ikke stille me spørsmål om noe før jeg selv har forklart det til deg."

 

71.

Så gikk de begge sammen ombord i en båt og Moses innså at hans følgesvenn hadde laget et hull i den. Han sa: "Har du laget et hull i båten så du skal drukne i den? Du har begått en meget alvorlig handling."

 

72.

Han sa: "Sa jeg ikke til deg om at du ikke kunne holde trinn med meg"?

 

73.

Moses sa: "Ta meg ikke fatt for min glemsel, og ikke vær streng mot meg."

 

74.

De kom ut av båten og gikk litt før de møtte en ung person som følgesvennen til Moses drepte på stedet. Moses sa til ham: "Du har drept en uskyldig gutt som ikke var skyldig i drap. Du har virkelig gjort en fryktelig ting."

 

75-76.

Han sa, "Har jeg ikke fortalt deg at du ikke kan holde trinn med meg? Moses sa: "Om jeg skulle spørre noe igjen fra nå av, så trenger du ikke å ha meg med. Jeg vil da ikke ha noen unnskyldning å tilby."

 

77.

Så gikk de litt til, til de kom til byen. De ba folk om å gi dem noe å spise, men ble nektet. Der fant de en vegg som var i ferd med å falle, og han (Moses sin ledsager) rettet den opp. Derpå sa Moses: "Folk i denne byen behandlet oss dårlig men du har gjort dem en gratis tjeneste. Om du hadde ønsket kunne du ha forlanget lønn for det."

 

78.

Følgesvennen til Moses sa at reisen nå var over. (Det du hadde spurt om skyldes nysgjerrighet. Men nå har du reist innvendinger på hvorfor jeg gjorde min tjeneste, ikke at jeg gjorde det, men på hvorfor jeg gjorde det gratis, som betyr at fra ditt synspunkt, er det krenkende å gjøre trengende folk et gratis tjeneste. Dette utgjør en grunnleggende forskjell på holdning og det er derfor jeg har sagt at vi ikke lenger kan være sammen.) Nå skal jeg fortelle deg ting du var så utålmodig for å vite.

 

(Det virker som følgesvenn av Moses var en tjenestemann av høy rang fra staten som var klar over rådende forhold, og som også hadde juridisk myndighet til å avgjøre saker på egen hånd.)

 

79.

Når det gjaldt båten så tilhørte den noen fattige menn som var på sjøen, og jeg skadet den fordi (jeg vet at) bak dem var en hersker som hadde vane å konfiskere enhver feilfri båt i området med makt.

 

80-81.

Når det er snakk om gutten, hans foreldre var rettferdige og fredelige borgere og vi hadde all grunn til å frykte at han ville involvere dem i sin åpne strid (med loven) og fornekte all sannhet. Allah vil gi dem (ett barn) bedre enn ham i hans sted som vil være bedre i kvaliteter og mer hengiven til dem.

 

82.

Når det er snakk om veggen så tilhørte den to foreldreløse gutter i byen, og under den lå det en skatt som deres rettferdige far hadde begravd slik som Forsørgeren hadde villet, slik at når de ble gamle nok til full styrke, så kunne de ta den ut og dermed kunne den bli en kilde til velsignelser for dem fra Forsørgeren. (Dersom veggen hadde falt før tiden, ville skatten ha blitt blottet og tatt bort av bygdefolket, så jeg reparert den, og skatten forble trygg.) Husk også, at jeg ikke gjorde dette på eget initiativ, (men ifølge guddommelig veiledning). Dette er forklaringen (av alle hendelsene) som du ikke var i stand til å bære tålmodighet til.

 

83.

Du budbringer, om de spør deg om Zulqarnain, så fortell dem dette "Jeg vil fortelle dere noe om ham." (Han pleide også å sette opp vegger til de fattige mennesker uten lønn, men i større skala.)

 

84.

Vi hadde etablert hans myndighet i landet, og han hadde tilgang til alt han ønsket seg.

 

85-86.

Så la han seg ut på en reise og nådde stedet der solen gikk ned, og det viste seg for ham at dette stedet var som en svart grumset sjø og fant et folk som bodde i nærheten (som begikk alle mulige feilgjerninger). Han fikk i oppgave å straffe dem eller behandle dem med vennlighet, avhengig av omstendighetene.

 

87-88.

Han sa: "Jeg skal sannelig straffe den som begår urett. Denne straffen vil han få både i denne verden og i det hinsidige hvor denne straffen vil bli gjort enda hardere. Men for han som tror på lovene av Allah og begår rettferdige gjerninger, han skal få god avkastning og hans liv vil bli gjort lett for ham".

 

89-90.

Så fulgte et annet kurs østover mot den stigende solen til han kom over et folk som levde under åpen himmel og ikke hadde noe beskyttelse mot solen.

 

91.

Han forlot dem i denne tilstanden, fordi han var så godt utstyrt at han ikke forventet noe fare fra dem.

 

92-93.

Så fulgte han et annet kurs til han kom til en dal mellom to fjell. Der fant han et folk som ikke kunne forstå alt som ble sagt til dem.

 

94.

De sa til Zulqarnain (selvsagt gjennom tolk) Gog og Magog skapte kaos i landet. Hvis du kunne lage en voll mellom oss og dem, ville vi betale deg med verdier.

 

95.

Zulqarnain sa: "Hva min Forsørger har skjenket meg er bedre enn deres belønninger (dere er et undertrykt folk, og det er min plikt å hjelpe dere mot undertrykkerne). Dere skal sørge for arbeidskraft, og jeg vil sette opp en barriere mellom dere og dem."

 

96.

Bring meg blokker av jern. De gjorde så. Når avstanden mellom de to fjellsider var fylt, sa han til dem "Blås." Da jernet ble varmt og rødt, sa han "Bring meg smeltet kobber som jeg kan helle over det."

 

97.

Gog og Magog var deretter ikke lenger i stand til å skalere det og heller ikke i stand til å grave dem gjennom det.

 

98.

Zulqarnain sa til dem: "Dette skyldes velsignelsen fra min forsørger. Veggen er tilstrekkelig sterk til å tåle naturkatastrofer. (Ingenting annet enn loven av min Forsørger kan rive den."

 

99.

(Det Zulqarnain hadde sagt var sant.) En tid skal komme da slike midler til å forsvare seg, ikke vil holde. Ulike nasjoner vil løpe om hverandre som havets bølger.

 

100.

Det vil være ilden i helvete overalt på grunn av gale menneskelagde systemer (f.eks. nasjonalisme og sekularisme) som er motsetninger til systemet basert på guddommelige lover.

 

101.

Deres øyne hadde unnlatt å legge merke til advarsler gitt av Allah, og de hadde nektet å høre på dem.

 

102.

Etter å ha fortalt denne historien kan du nå spørre disse menneskene som avviser Våre lover, om de kan bli vellykket etter å adlyde menneskeskrevne lover i motsetning til Allahs. Brannen i helvete er klar til å ønske alle de som fornekter sannheten velkommen.

 

103-106.

Spør dem: "Burte Allah fortelle dere om dem som opptrer på en slik måte at alle deres handlinger blir bortkastet? Det er de som kaster bort deres innsats i jakten på det eksisterende livet i deres feilaktige tro at det de gjør er helt rett. Disse er de som avviser konsekvensloven av deres Forsørger og som tror at de ikke trenger å innse sannheten. Alle deres innsats skal gå bortkastes i den grad at de ikke vil ha noe godt å fremlegge på dommedagen. Jahannam skal bli deres oppholdssted fordi de nekter å tro på Våre lover og behandler Våre budbringere med hån."

 

107-108.

Så langt det gjelder de som tror er Allahs lover og handler med rettferdighet, de skal ha hager av Jannah å gå inn i. Der skal de bo som gjester (av Allah). De kommer ikke til å ønske noe annerledes der. 

 

109.

Du budbringer, si til folket i verden: "Selv om havet ble til blekk som skulle skrive ned ord av min Forsørger, så ville havet tømme seg mens ordene av min Forsørger skulle fortsette å komme). Og selv om vi skulle legge til like mye i tillegg. "

 

110.

Og fortell dem: "Jeg er et menneske som dere, bare med den forskjellen at det har blitt åpenbart for meg at all myndighet ligger hos Allahs lover. La den som tror på Hans konsekvenslov gjøre det som er rett, og ikke adlyde andre enn Allah, og dermed etablere noe tilknytning til Ham."